Utbrent treningsveileder på hormonell berg og dalbane

Utbrent treningsveileder på hormonell berg og dalbane

fullsizeoutput_43c2

Da jeg var 7 år gammel begynt jeg å danse ballett. Hver tirsdag og torsdag tok jeg bussen inn til Drammen. Mamma hadde kjøpt en rund veske, i flettet kurv materiale til meg, som jeg kunne ha mine pudderrosa ballettsko i. Det myke skinnet passet føttene mine perfekt. Og jeg var så stolt av, at jeg selv hadde sydd på silkebåndene, som jeg knyttet rundt leggene mine. Min hvite ballett drakt var pyntet med et rysjeskjørt og jeg følte meg som en ekte ballerina.

Etter skolen pleide jeg ofte å ta på meg drakten og skoene. Jeg satte håret opp i en fin knute i nakken. Akkurat sånn som ekte dansere pleide å ha. Jeg fant frem LP platen jeg hadde med musikken til Svanesjøen. Jeg elsket å leve meg inn i musikken, som tok meg med inn i et helt annet univers. Inn i en dramatisk fortelling om kjærlighet og glede, men også svik og død. Med musikken så høyt på, at den fylte hvert rom og hver eneste krik og krok i huset, danset jeg rundt i stuen. Jeg lot musikken skylle gjennom kroppen min og løfte meg inn i piruetter og arabesqer. Med myke, store armbevegelser prøvde jeg å etterligne en svanes vingeslag.

Jeg gledet meg over å ha en kropp jeg kunne uttrykke meg gjennom. Som jeg kunne føre inn i vakre trinn og bevegelser. Det var en nytelse å kjenne at kroppen lystret og var med på leken.

Denne gleden har jeg tatt med meg inn i voksenlivet. Nå ble jeg aldri en berømt ballerina som fikk danse Svanesjøen på en scene. Min vei ble, via jazzdans og aerobic, å utdanne meg til treningsveileder. Mitt hjerte har alltid ligget nærmest gruppetrening i sal. Jeg trenger den gleden og energien jeg får fra de som er med på timen. Min inspirasjon og motivasjon kommer fra dem, sammen med musikken som er min drivkraft.

Nå er det sånn, at alt man har, må holdes ved like. Det gjelder selvsagt den fysiske formen man er i, men underlig nok også treningsglede. I den perioden hvor jeg var langt nede, ble også denne gleden borte for meg. Selve treningen, og det å være instruktør, opplevdes bare som belastende og energitappende. Noe jeg ikke mestret lenger.

De siste 3 årene har jeg ikke klart å trene. Ikke orket eller maktet. Selv om jeg har prøvd, fordi jeg vet at trening hjelper på depresjon.

Det å ha en god fysisk form er ferskvare. Slutter du å trene, mister du så å si alt du har trent opp, både muskelmasse, koordinering, balanse og kondisjon. Går det for lang tid før du er i gang igjen, må du begynne helt på nytt. Det gjelder også for en innbarka treningsinstruktør.

Jeg har vært i overgangsalder sånn ca. fra jeg var 47 år. Sannsynligvis begynte det allerede da jeg var rundt 45, men da merket jeg ikke så mye til det, fordi jeg trente jevnlig. Først da jeg sluttet å trene, skjønte jeg hvor mye trening har å si.

Nå må noe gjøres. For jeg har lyst til å være den beste versjonen av meg selv som jeg kan være. Jeg vil ikke ha mage fett, eller hormonmage som jeg kaller den. Fall av østrogen i kroppen, gjør at fettet som før pent og pyntelig fordelte seg jevn over mage, rumpe og lår, plutselig har bestemt seg for å samle seg rundt midjen. Det er også sånn at samtidig som fettet tilsynelatende øker i omfang, så svekkes muskelmassen. Så nå er jeg både litt fet og ikke veldig fast i fisken.

Her må noe gjøres. Ikke bare for utseendes skyld, men også for helsen.

Jeg begynner å bli lei av å kjøre berg og dalbane styrt av mine hormoner. Eller rettere sagt: mangel på enkelte hormoner, ubalanse i andre. Det er ikke hyggelig å føle at både kropp, humør og energinivå har tatt meg med på en ufrivillig karusell tur. I vill fart, kjører jeg utfor bratte stup, i en skranglete vogn. For så i neste sekund, bli kastet rundt en brå sving, så hardt og brutalt at jeg helt mister kontrollen over de mest basale ting. 

Jeg vil av berg og dalbanen. Jeg vil heller seile stille og rolig inn mot alderdommen. Med en frisk, velfungerende og sprek kropp. Og det skal jeg jammen klare.

Bli litt bedre kjent med meg og nettsiden min HER

Følge meg gjerne på sosiale medier FACEBOOK og INSTAGRAM    

På Snappchat heter jeg LYKKELIGDEP

Dette innlegget har 2 kommenta

  1. Jeg trenger ingenting siste halvtår. Er helt tom for energi

    1. Hei fineste Lena💕 Det er vondt å høre. Vet hvordan det føles. Nå er jeg i gang igjen. Veldig snart nå lanserer jeg et treningskonsept bare for kvinner. Trening, og litt om mat, skreddersydd for kvinnekroppen. Legger snart ut et innlegg om det så kan du lese mer om hvor genialt dette vil være for deg også💛

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lukk meny