Det var fullstendig krise

Det var fullstendig krise

Overgangsalderen kan oppleves som en krise. Sånn var det for meg. Det var så utrolig mye som skjedde med meg på en gang. Alle disse endringene gjorde noe med meg, min opplevelse av meg selv, hvem jeg er og hvem jeg skal fortsette å være.

Ikke bare forandret mitt fysiske utseende seg, men det var som om kroppen min motarbeidet meg på alle kanter. Det var så mange ting som skjedde som var fullstendig utenfor min kontroll. Alt var kaotisk. Hetetokter, vektøkning, søvnløse netter, menstruasjonssyklus som var fullstendig uforutsigbar og blødninger som plutselig kunne komme. Jeg opplevde det som en krise og en sorg. Det var vanskelig å forholde meg til at en epoke i livet var over og at jeg å begynte å bli eldre.

Det snakkes mye negativt om det å bli eldre. Samfunnet snakker mest om hva vi kan gjøre for å forhindre at vi blir eldre. Hvordan vi kan fikse på utseende vårt. Tips og råd om hvordan du kan tviholde på ungdommens glød og attraktivitet. Det å bli eldre skal bekjempes med alle midler. Men dette er jo en naturlig prosess, som vi alle må forholde oss til, en eller annen gang. Uansett hvor mye du kjemper i mot.

Nå mener ikke jeg at du skal la humla suse og ikke ta vare på deg selv. Det er klart at vi alle ønsker å se bra ut så lenge som mulig. Holde oss sunne og friske. Kunne leve et aktivt og fullverdig liv med nye utfordringer og opplevelser.

Det er bare det at denne mentaliteten jeg kjente på, gjorde at jeg fikk en følelse av tap mer enn en følelse av at dette bare er en ny fase i livet.

Følelsen av tap gikk for meg på det faktum at jeg mistet det som før hadde vært attraktivt ved meg. Jeg kjente på at jeg ikke var sexuellt attråverdig lenger. Hvem vil vel ha en halvgammel dame? Som ikke er fruktbar lenger og som svetter som en gris? Og tisser på seg i nye og ne?

Det er jo ikke sånn at du får tid til å omstille deg eller venne deg til en plage av gangen. Min opplevelse er at det ene symptomet etter det andre invaderte mitt liv. Og det ble mye å takle i en periode. Jeg tror at det også var derfor jeg ble lei meg og fikk sterke humørsvingninger. Hodet klarte ikke å følge de fysiske endringene på en smart og rasjonell måte. Det ble rett og slett en overload av tanker og følelser.

Nå er det ikke sikkert at du opplever det akkurat sånn, kanskje du takler dette helt fint. Og klarer å ha en positiv innstilling hele veien gjennom overgangsalderen. Jeg forteller dette, i tilfelle du kjenner på følelsen av tap, sorg og misnøye. Kanskje du til og med ikke ser meningen i å investere i fremtiden fordi du nå er blitt eldre?

Noen har det faktisk sånn. De gir litt opp selve livet når de blir eldre. Det tror jeg er litt farlig.

For det er da faktisk mange positive ting i det å bli eldre også? Og det er her fokuset må ligge. Fortsette å drømme, legge planer for fremtiden, ha ønsker og mål du vil oppnå. Jeg oppdaget at når jeg ikke sank ned i en negativ tankespiral, men hele tiden fant positive ting som kunne inspirere meg å gi meg glede, da ble hele min bevissthet endret. Positivitet skaper positivitet.

Mitt liv er fortsatt opp til meg. Jeg bestemmer. Og så har jeg jo lært meg noen triks som har gjort klimakteriet enklere å leve med. Jeg oppdaget at den største forskjellen lå i tankesettet mitt. Min holdning til resten av mitt liv, hvem jeg er og hvem jeg skal fortsette å være.

Mer om å hvordan du omfavner negativitet for å finne positivitet finner du HER

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Dette innlegget har 4 kommenta

  1. Veldig inspirerende – tusen takk!

    1. Så fint at du synes det💕 Tusen takk🌸

  2. Ja, det handler mye om det mentale. Jeg har ikke hatt store sorgen på dette. Ikke sett på plagene som noe stort problem. Og jeg begynte da jeg var 39, og da tenkte jeg ikke at jeg var gammel SELV om jeg begynte på overgangsalderen. Svette gjør jeg fremdeles, men prøver å ikke tenke så mye på det. Har klær som funker, av med jakke -på med jakke- av med…osv 😀

    1. Så herlig å høre at du har hatt en helt annen opplevelse en meg. Bortsett fra på med jakke, av med jakke, på med jakke🤣 Det er det som er viktig å snakke litt om synes jeg. At det kan være, og oppleves veldig ulikt, og at det ikke finnes en mal for hvordan denne overganger vil være for akkurat deg. Alt som kommer er normalt. Uansett om det blir veldig trøblete, eller ganske greit og enkelt å takle. Ingen skal behøve å lure og engste seg for om de er normale eller ikke.

      Det du sier om klær er så viktig. Lette klær, helst bomull eller andre naturmaterialer fungerer for meg. Hva er di erfaring? Har du noen lure triks eller erfaringer å dele med meg?

      Takk for at du leser💕 og for meldingen din. Ble så glad. Elsker det💛

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lukk meny