Barbent sto jeg i snøen og visste at noe var galt

Barbent sto jeg i snøen og visste at noe var galt

fullsizeoutput_4940

Overgangsalderen kan komme snikende på deg. Nesten helt umerkelig. Det er små ting som får deg til å undre litt, få en fornemmelse av at noe er i ferd med å endre seg. Og det er ikke bare fysiske endringer, men også mentalt og emosjonelt. Men for andre kommer den til deg brått og brutalt.

Jeg sto barbent i snøen midt på natten. Og jeg nøt det. Med jevne mellomrom hadde jeg våknet om natten gjennomvåt av svette. Og jeg som alltid har vært en ordentlig frysepinn. Spesielt om vinteren. Jeg er jo hun som pakker seg inn i pysjamas og gjerne sover med to dyner, tenkte jeg. Til og med føttene har jeg sørget for skulle holde seg varme natten gjennom. En kjæreste pleide å si: «du vet det er blitt vinter når Janne går til sengs med tykke raggsokker».

Men der sto jeg altså. Barbent, kledd i kun en tynn T-skjorte og truse, i snøen som dekket min veranda som et tykt teppe. Jeg nøt hvordan kulden spredte seg fra føttene, og videre oppover i kroppen. Sakte, men sikkert, kjente jeg at den kvelende heten som hadde vekket meg forsvant. Huden min, som for bare noen minutter siden var flammende rød,  fikk tilbake sin normale, bleke farge. Jeg satte meg på huk. Med hendene mine skuffet jeg sammen litt snø, som jeg lagde en liten snøball av. Jeg lot snøballen skli over brystet og nakken min. Så deilig kjølende.

De første tegnene på at kroppen din går inn i en ny fase kan være at menstruasjonen kommer uregelmessig. Ofte blør du mindre enn vanlig når den kommer, eller du kan plutselig få en kraftigere blødning. Nattesvette og hetetokter pleier å komme plutselig og uten forvarsel. Mange opplever at nattesøvnen blir dårligere og kanskje mer urolig.

Hvis du er plaget med urinveisinfeksjoner kan dette også være et tegn på at klimakteriet er kommet. Noen opplever plutselig hjerteklapp, noe som kan virke skremmende og er ubehagelig.

Enkelte kjenner at de blir nedstemt og triste, mister lysten på sex, får et ustabilt humør og blir dårligere på å konsentrere seg.

Det er ikke småtteri jenter. Men når det er sagt, så er det ikke alle som får alle disse plagene. De fleste får bare noen. Og så vil det være sånn, at noen plager er nesten umerkelige, mens andre nesten overdøver hverdagen og livet.

Deilig nedkjølt, men nå plagsomt våken, gikk jeg inn igjen. Det var bare noen få timer til dagen begynte, og jeg kjente at jeg trengte å sove. På soverommet lukket jeg opp døren ut til hagen på vid gap. Frisk, kald luft fylte rommet. Jeg satte meg på sengekanten og lot hånden gli over lakenet, som var vått av svette. Det samme gjaldt putevar og dynetrekk. Alt Sengetøy var gjennomvått og måtte skiftes, før jeg kunne få ett par timers søvn.

Endelig kunne jeg legge meg igjen. Jeg lukket øynene og tenkte at nå Janne, nå er det bekreftet. Her er det noe som foregår som ikke er helt normalt. Jeg visste jeg måtte finne ut hva dette var, og hvor jeg var på vei.

Her er jeg på FACEBOOK og INSTAGRAM På Snapchat: lykkeligdep

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lukk meny